100 år med Rauma Energi AS

Rauma Energi AS er 100 år i 2018.

For 50 år siden ble det gitt ut ei bok om Rauma kommunale kraftverk (Grytten kommunale elektrisitetsverk), mens det for 25 år siden ble gitt ut et hefte om perioden 1918-1993.
Og i forbindelse med selskapets 90-års jubileum, i 2008, ble det gitt ut et eget jubileumshefte – under tittelen Ren energi i 90 år.

I løpet av høsten 2018 kommer vi med bok som er ført i pennen av Arnt Øyvind Siem gjennom selskapet Siem Fyr AS.

Vi har så langt i jubileumsåret gjennført noen tiltak:
– Markering sammen med Åndalsnes Musikkforening, under deres jubileumskonsert på Rauma kulturhus i mars.
– Overrekkelse av elsykkel til Rauma helsehus i forbindelse med åpninga i mars.
– Gjennomføring av Energicupen 2018 den 7. april i Isfjordshallen med 10 deltakende lag, og påfølgende bankett.

Flere tiltak kommer i løpet av året så følg med:)

Her kommer en gjengivelse av noe av teksten fra vårt 90-års tidsskrift:

 

LITT HISTORIKK

Det var mange komiteer som ble satt i arbeid for å skaffe strøm til innbyggerne i Indre Romsdal. Det var flere folkemøter, og Grytten kommunestyre behandlet saken flere ganger. Det som satte fart i planene, var utbygging av Raumabanen som hadde behov for strøm.

Stasjonen på Stavem ble satt i gang i april 1917. Men det ble ikke enighet jernbanens hovedstyre om betingelsene for levering av kraft til jernbanen. Stasjonen ble derfor stående uten å få leve strøm helt til utpå året 1918. Det ble derfor på møte 13. februar 1918 vedtatt å sende en henstilling til overingeniøren for Raumabanen hvor det bl. a. het:
”kraftstasjonen på Stavem har siden midten av april maaned forrige  aar været ferdig til at levere strøm til jernbanen, uten at adgangen hidtil er bleven benyttet. Da det er av stor betydning for kommunen at strømleveransen kan bli paabegynt, tillater komiteen seg herved at rette en  indtrengende henvendelse til Hr. Overeingeniøren om at gjøre, hva  gjøres kan, for at strøm- leveransen nu kan begynne –”.

Kraftverket i Vermafossen  kom i drift i 1935. Det hadde en fallhøgde på 54 meter og kunne produsere 480 kw.
Men det gikk ikke mange år før det ble stort underskudd på elektrisk strøm. Det ble så stor mangel at ingen  fikk øke sitt abonnement,  og nye abonnenter  fikk bare inntil 400 watt pr. leilighet. Man så seg derfor om etter mulighet for ny utbygging.
Man vurderte både utbygging på Herje og videre utbygging i Vermefossen. Valget falt på Verma da dette ville gi dobbelt så mye kraft til samme pris. Man gikk derfor videre med planen om ny utbygging på Verma. Grytten kommunale Kraftverk inngikk en avtale med NVE om leie av en fallhøyde i Vermefossen på 420 meter. Dette var et leieforhold som eksisterte inntil Rauma Energi kjøpte fallrettene i 1996. Verma nye kraftstasjon ble satt i drift 14. november 1949. Det ble nå ført fram linjer som gjorde det mulig å få elektrisk kraft til Eid og Holm kraftlag sitt område.

I den første tiden var kraftforsyningen nokså sårbar, det var ingen forbindelse til andre kraftforsyningsområde. Når det for eksempel var kjøving i Verma slik at kraftproduksjonen der stoppet opp, ble alt mørkt. Det ble derfor et viktig tidsskille den dagen Rauma kommunale Kraftlag ble koplet til Vestlandske kraftsamband. Det skjedde 18. febr. 1966, kl.10.30.

Ved kommunesammenslutningen i 1964 ble Rauma kommunale kraftverk opprettet. Hen kommunale kraftverk hadde blitt knyttet til Grytten tidligere. Nå kom Voll kommunale kraftverk , Vågstranda Kraftllag A/L og Eid og Holm kraftlag med. Det var dermed  ett kraftverk for hele kommunen der det meste vart bestemt av kommunestyret, også tariffene var hvert år en kommunestyresak.

 

OMORGANISERING

Bakgrunnen for diskusjonen om omdannelsen av Rauma kommunale Kraftverk til aksjeselskap lå i den nye Energilova som ble vedtatt 29.juni 1990. Formålet med denne loven var som det heter i formålsparagrafen : Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring,  omsetting og fordeling av energi foregår på en samfunnsmessig  rasjonell måte.

I den første tiden etter at loven var innført, skjedde det lite, det meste ble som før. Men mot slutten av 1991 og i begynnelsen av 1992 kom det mange planer om omdanning av selskap. Det som var mest framme i diskusjonen, var størrelsen på selskapene. Det var mange som mente at det ble umulig for små selskap å eksistere i fremtiden.

Tanken om å gjøre de kommunale kraftselskapene om til aksjeselskap var et aktuelt tema. Vi i Rauma kom tidlig i gang.
Rauma kommune valgte en komite som skulle forberede overgangen. Denne komiteen var i arbeid utover høsten 1993. Det ble lagt frem forslag om organisasjonsform og vedtekter for et aksjeselskap. Det ble litt diskusjon om hva  navn  selskapet skulle få, og vi strandet på Rauma Energi A/S. Dette ble lagt fram.

Det ble så tatt beslutning om å gjøre Rauma kommunale kraftverk om til AS fra 1. januar i 1994. I den første tiden opererte vi som selskap under stiftelse. Konstituerende generalforsamling ble holdt 24. mai 1994. Aksjeselskapet fikk en aksjekapital på 60 millioner kroner. Rauma Energi var et av de første kraftselskapene  her i fylket som gikk over til AS.
Det ble også besluttet å opprette et eget selskap for kraftomsettingen, Raumakraft A/S. Dette ble stiftet og registrert 1.juli 1994.

Helge Gjerde fungerte som daglig leder fra starten og til ny administrerende direktør kom på plass. Styret tilsatte Svein Fredriksen som adm. dir. 21.des. 1993, og han kom i arbeid utpå nyåret. Men han ble bare i kort tid i selskapet, i 1996 overtok Bjørn Dybhavn som adm.dir. og ledet selskapet frem til i 2010.

 

KRAFTFORSYNINGEN I MØRE OG ROMSDAL

Mange kommuner fall for fristelsen om å selge kraftverkene sine. På kort sikt kunne det gi noen millioner til slunkne kommunekasser. Det var somme som ytret ønske om å selge Rauma Energi. I ettertid er det nok de som har angret at de lot seg friste til å selge. Flertallet i Rauma kommunestyre har alltid hatt det synet at  kraftverket er et aktivum som vi vil gjøre alt som står i vår makt, for å beholde  i kommunens  eie

Vi i Rauma var spente på hva som kom til å skje, både når det galdt organiseringen og hva som kom til å skje med MRE og utbyggingen av Rauma-Ulvåa. Vi hadde hele tiden som strategi at Rauma måtte få ha  sitt eget selvstendige kraftverk. Men  vi  var også klar over at hvis det ble utbygging av Rauma –Ulvåa, så ville det ikke bli noe kraftverk i Vermåa. Fallrettighetene der ble leigt av staten som som hadde eiendomsretten til fallet i Vermåa. Leietiden hadde gått ut, vi leiet den bare  år for år i påvente av hva som ville skje med utbygginga av vannfallene på vestsiden av Romsdalen.

Så kom vedtaket om varig vern av Rauma og dermed ble utbygging i Rauma-Ulvåa skrinlagt. Det ble da et aktuelt spørsmål om hva en skulle gjøre med MRE. I Fylkestinget var det delte meninger, Somme ville selge hele MRE, mens andre ville fremdeles være en tung eier.  Også andre eiere ville etter hvert selge sine aksjer i MRE. Rauma kommune hadde overlatt sine aksjer til Rauma Energi,som solgte dem til Istad Kraft.

 

VERMAFALLENE OG VERMA KRAFTSTASJON

Det som var mest spennende for oss i Rauma Energi, var hva Staten ville gjøre med fallrettene. Vi fikk oss en støkk da Staten gikk ut i media med at de ville selge fallrettene på det åpne marked, til høytsbydende.  Ble fallrettene solgt til en ny utbygger, ville det bli slutt med produksjon av elektrisk kraft i Vermafallene for Rauma Energi sitt vedkommende. Vi så  på produksjonen i Verma som det største aktivum for Rauma Energi. Vi satte derfor alt inn på at det måtte bli et retta salg til Rauma Energi. Det var lenge vanskelig å få gehør for dette inne i departementet, men etter mange kontakter, lot de seg overbevise  om at det måtte bli et salg til oss.

Men vi gikk i spenning lenge. På grunn av skifte av den politiske ledelse i departementet, dro det ut lenger enn vi ønsket. Men til slutt møtte vi full forståelse for vårt syn.

En deputasjon reiste 30.agust 1996 til Oslo for å forhandle med Næring- og Energidepartementet  om kjøp. Det var noen glade personer som kom tilbake  med en underskrevet  kontrakt  om kjøp av fallrettighetene for en pris av 8 mill. kr. I årsmeldinga for 1996 kan vi lese: ”No er fallrettane komne attende dit dei høyrer heime”.

 

UTBYGGINGSPLANER FOR VERMA KRAFTSTASJON

Det nye selskapet stod overfor store utfordringer i kraftforsyningen. Vi har et unikt potensiale for utbygging av ny kraft i vår kommune. Det var særlig fornying og utviding av de to kraftstasjonene som vi har, som ble en prioritert oppgave. Særlig har bekymringene for Verma kraftstasjon vært store. Stasjonen er gammel, materiellet er helt nedslitt og venter på en fornying. Problemene med ising i inntaksdammen har også til tider vært store. Etter at vi fikk erverva fallrettighetene, skulle det ligge godt til rette for en fornying av stasjonen. Vi tok straks til å se på mulighetene til å flytte inntaket lenger inn i dalen.

Det ble mange vandringer i dalen for å se på en egnet plass for ny inntaksdam. Vi hadde synfaring med Rauma kommunestyre, personer fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og representanter fra NVE (Energidirektoratet). Det som pekte seg ut som det mest naturlige var å legge inntaket ved Storhaugen. Planer ble derfor laget om å legge inntaket ved Storhaugen og legge alt elles i fjell med tre forsjellige alternativ for utløp nede på Verma. De aller fleste som så på disse alternativene, mente at dette måtte være veien å gå. Alle undersøkinger og utredninger som ble gjort, viste at det ikke ville bli negative konsekvenser for Rauma elv om man fortok en slik utbygging. Vi mente derimot at det kunne bli positive miljømessige konsekvenser . Ved å flytte inntaket til Storhaugen,  kunne vannet som på 60-tallet ble overført fra Mebotn og til Vermedalen, renne fritt i fossen og på den måten gi mer stabil vannføring .. Det ville da renne vann i fossen til tider da den i dag er tørrlagt. Vi mente også at det ville være en miljømessig gevinst å få bort nåværende inntaksdam som ligger vanskelig til helt inntil et værnet område for barskog.  Men så var det vedtaket om vern av elva som stod i veien .

Det ble holdt utallige møter, også med energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Vi trodde i lang tid at det ville ”gå vår vei”. Den planlagte utbyggingen ville doble produksjonen i Verma .

Da Olje- og Energidepartementet ga tillatelse til at det kunne søkes om konsesjon for alternativet med inntak ved Storhaugen, trodde vi at det skulle gå i orden.  Kraftsituasjonen både i landet som helhet og særlig i Møre og Romsdal skulle tilsi at det måtte være mulig å finne en løsning som gav et så stort tillegg av ny elektrisk kraft.

Men til sist kom det endelig avslaget om å flytte inntaket til Storhaugen.  Man fikk beskjed om å fornye Verma kraftstasjon ved å bruke stort sett den fallhøyden man har i dag. Man arbeider derfor med planene om en utvidelse av eksisterende dam med plassering av stasjonen i det området der stasjonen ligger i dag.

 

EGEN BASE PÅ ØRAN VEST

Rauma kommunale kraftverk hadde sine kontorer på rådhuset og montørbase på Øran Vest. Slik ble det også den første tiden for Rauma Energi. Men det hadde ved flere anledninger vært drøfting om fordelene ved å samle alt under samme tak på Øran. En så for seg en stor gevinst i å ha større nærhet mellom administrasjon, drift og produksjon.

Flere alternativ ble vurdert,  både kjøp av bygg eller påbygging av montørbasen  med en utvidelse av tomtearealet. Det siste ble valgt. Planer ble utarbeidd av Bygg Consult Møre A.S.  Planen gikk ut på å utvide noe den basen man hadde og la deler av bygget få en etasje ekstra. Disse planene ble så lagt fram for Generalforsamlingen 1995, som gav sin aksept på at de skulle realiseres.   Byggearbeidet ble satt i gang, og det var en stor dag da bygget kunne tas i bruk sommeren 1996.  2. Nov samme år ble bygget  feiret med ”Åpen dag”, og mange ,både barn og voksne fant veien til Rauma Energi sine lokaler denne dagen. Vi hadde inntrykk at det var et  tiltak som falt i svært god jord. Det var med på å skape noe mer nærhet til  våre kunder. I ettertid er det ingen tvil om at å bygge ny montørbase var en rett beslutning å ta.

 

BERILD KRAFTVERK

Voll kommune bygde sitt første kraftverk i Berildfossen i 1939. Denne ble utvidet i 1951 med et nytt agregat slik at en også kunne levere 230 kw til A/L  Vågstranda kraftlag. De hadde tilbud om å få kjøpe kraft fra Grytten, men Voll kommunestyre gjorde vedtak om å utvide verket i stedet for å leie strøm fra Grytten. Det ble derfor lagt planer både om å utnytte fallet helt opp til Berildvatnet og å bygge dam i Sjøbolvatnet slik at det kunne bli nok vann utover vinteren.

Men Rauma Energi tok oppatt disse planene ganske kort tid etter at selskapet ble stiftet. I året 1996 ble det brukt mye tid på arbeidet med konsesjonssøknaden for fornying og utviding av Berildfoss kraftstasjon. Etter iherdig arbeid kunne man sende konsesjonssøknaden i starten av 1997. Hele dette året gikk med til høringer i forsjellige instanser.
Prosjektet ble godt mottatt på sin vandring gjennom de ulike organisasjonene. Det største problemet oppstod ved diskusjonen om virkningen av  en eventuell pulskjøring i løpet av et døgn. Ved installasjon av  fransisturbin med slukeevne på 4,5 m3/s, så det ut for at en pulskjøring måtte gjennomføres på en tid da det var minst vannføring i vassdraget. Det ville da kunne oppstå visse problemer for yngel og fisk i vassdraget. Det hele løste seg da leverandøren garanterte at maskinen kunne kjøres helt ned til under 30%  av full last. Med en slik garanti var hele problematikken rundt pulskjøring borte. Det hadde vært et svært så viktig debattema i lang tid.

Etter at NVE hadde utarbeidd sitt forslag til konsesjonsvilkår for  Berild  Kraftverk, ble konsesjon gitt    av Olje- og Energidepartementet den 6.mars 1998. Dette var snart den eneste konsesjonen som NVE gav for utbygging av  kraft i hele 1998. Konsesjonsvilkårene fastsatte at det skulle slippes en minstevannføring mellom Berildvatn og kraftstasjonen på 0,2 m3/s i perioden 15.mai og 31.august. Rauma Energi AS skal også betale kr.15.000,- pr. år til Rauma kommune som skal brukes til miljøtiltak. Beløpet som skal brukes til fisk, vilt og friluftliv, blir fordelt av Rauma kommune etter bestemmelser gitt av direktoratet for naturforvalting (DN).

Og dermed kunne byggingen av nyanlegget i Berild starte. Vinteren og våren 1998 ble det ført forhandlinger om avtaler og kontrakter, og de fleste var på plass slik at utbyggingen kunne starte i mai. M. Kristiseter A/S fikk hovedentreprisen, og de utførte arbeidet på en god måte.

Byggetida ble på litt over et år, så i slutten av september 1999 kunne energiproduksjonen i Berild nye kraftverk begynne. Den 26.november ble det holdt en vellykket markering av fullføring av prosjektet.. Det ble fremført mange gode ord om den nye stasjonen, både om valg av utstyr til stasjonen og den miljøvennlige måten utbyggingen ble løst på.

Utbyggingen av Berild Kraftverk gir en midlere produksjon på 45 GWh, som tilsvarer strømforbruket til 2250  husholdninger. Samlet kostnad med utbyggingen ble ca. 90 mill.

 

 

HERJE-ELVA

Planer om kraftverk i Herjeelva var framme så tidlig som i 1917. Eid og Veøy kommuner tok da opp spørsmålet om skaffe elektrisk kraft til området. Det ble da satt ned en komite som skulle utrede spørsmålet. Nesjestranda gikk inn for å få kraft fra Istad, så de hadde ikke interesse for planene om utbygging av Herjeelva, det samme var tilfelle for Vågstanda krets. Fallrettighetene ble så innkjøpt av Eid kommune og Holm sokn. Grunnrettighetene og fallrettighetene ble betalt med kr. 67.000,-.

I mellomkrigstida var spørsmålet om å skaffe kraft til området opp ved flere anledninger. I februar 1944 var det nytt møte i elektrisitetskomiteen i Eidsbygda. Her ble lensmann E. Kringstad valgt til formann. Det ble besluttet å ta kontakt med Veøy kommune og Eid kommune om de var villige til å ta på seg ansvaret med å løse kraftspørsmålet i kommunal regi. Hvis ikke ville de danne et eget kraflag som skulle ta på seg oppgaven. Ble det dannet et eget kraftlag, så de det som naturlig at fallrettighetene i Herje-elva ble overdratt vederlagsfritt til kraftlaget.

Kommunene så seg ikke i stand til å ta på seg  oppdraget, men de var villige til å overlate fallrettighetene for utbygging av Herje-elva.  L/L Eid og Holm Kraftlag ble så skipet 1.april 1944.  Men de fant det rimeligst å kjøpe kraft ifra Grytten, så fallrettene i Herje-elva ble liggende ubrukt.

På 1980-tallet fikk vi noe som gikk under navnet Samla Plan. Dette var et forarbeid til de verneplanene som var under arbeid. I denne planen ble alle vassdrag  plassert i forsjellige kategorier alt etter som man så på vassdragene som verneverdige eller ikke. Den gangen var Herje-vassdraget og Skorgen- vassdaget slått sammen. Planen var her å pumpe vannet fra Skorgedalen over i Herjevatnet. Det var så planlagt å slå tunnel til sjøen ved Frøyset med stasjon der. Dette prosjektet  ble så plassert i kategori II, som var en såkalla ”ventekategori”.  I samband med at det ble søkt om å få flyttet prosjektet over til kategori I  og deling mellom Herje og Skorgen slik at en utbygging av Herje kunne realiseres i første omgang, ble det holdt orienteringsmøter både i Torvik og på Åfarnes.
Det viste seg da at det var stor motstad for  utbygging i Skorgen, mens planene ble godt mottatt på Åfarnes.

Planene for utbygging av Skorgen er lagt på is, mens det ble arbeidet videre med planene for Herje. Ved oppdatering av Samla Plan ble det gitt klarsignal for å bygge ut Herje-elva. I 2005 ble det sendt inn konsesjonssøknad for bygging av Herje kraftverk. Det er en utbygging som vil gi en årlig produksjon på 17,5 GWh.  NVE sendte søknaden ut på høring med en høringsfrist til 13.mai 2006. Men det har enda ikke kommet  klarsignal fra NVE.

 

RAUMA ENERGI KRAFT AS

Raumakraft var det første datterselskapet som ble stiftet. Stiftelsesdatoen var 01.07.1994 og selskapet  skulle ta seg av kraftomsettingen. Navnet ble senere endret til Rauma Energi Kraft AS. Selskapet fikk en aksjekapital på 500.000 kr. og  det kom i drift fra 1.jan. 1995. Allerede det første virkeåret gav et godt resultat, over 1.1 mill. kr.
Rauma Energi Kraft AS baserer sin inntjening på marginen mellom kjøp og salg av kraft. Inntjeningen er derfor avhengig av at man kjøper og selger  de rette kraftmengder til rett tid. Det ble  tidlig utarbeidd et risikodokument som viste seg å være et godt arbeidsdokument. Dette setter rammer og kjøreregler for kraftomsettingen.

Rauma Energi Kraft AS har som mål å være et naturlig valg for alle typer kunder i Rauma kommune, og å være en nisjeleverandør  i andre områder.
Kundetilfredshet og kundedialog er mål og virkemiddel for å støtte opp om å være  den kraftleverandøren i Rauma som det er naturlig å henvende seg til.
Rauma Energi Kraft AS har lykkes med å holde på kundene i Rauma. De aller fleste forbrukerne av kraft i Rauma kommune har valgt å kjøpe energien av Rauma Energi Kraft AS. Prosentandelen i Rauma som har valgt Rauma Energi Kraft AS, har varient mellom 92% og 98%.
Rauma Energi Kraft AS begynte å selge kraft utenfor sitt eget område i 1996. Det ble bare 1,4 GWh det første året.  Senere økte  dette  slik at man hadde et volum på over 50 GWh som ble solgt  utenfor eget område, men i dag har det stabilisert seg på  mellom 30 og 40 GWh.  Det blir solgt om lag dobbelt så mye utenfor eget område som andre selskap selger inn til vårt område.

Rauma Energi Kraft AS var tidlig ute for å finne brukervennlige løsninger for kraftomsettingen. Rauma Energi Kraft AS var et av de første energiverk i landet som satte i gang et prøveprosjekt med betalingstjenesten avtalegiro. I år 2000 tok man i bruk ny tjeneste for måleravlesing. No kunne kunden taste inn sin målerstand på telefonen eller sende målerstanden på internett.

Rauma Energi Kraft AS prøvde seg på å være totalleverandør av energi ved også å levere fyringsolje til sluttbruker. Meningen var å kunne levere den energien som var billigst. Første  året man  leverte fyringsolje var i 1997. Da ble det levert 80.000 l. Men det kom noen år da kraftprisen var så lav at oljen ikke var konkurransedyktig, Salget av fyringsolje tok aldri helt av, men leveransen til faste kunder er opprettholdt.

På slutten av år 2000 hadde Rauma Energi kontakt med Sala Heby Energihandel AB. Disse var interessert i samarbeid med Raumakraft, først og fremst for å kunne selge noe av Rauma Energi sin produksjon som Grønn Energi. Dette førte til at Raumakraft søkte Naturskyddføreningen i Sverige om lisensiering av egeproduksjonen som Bra Miljøval El.(grønn energi). Dette ble godkjent, og Raumakraft har siden solgt deler av  egenproduksjon som grønn energi som igjen gav et godt tilskudd til årsresultatet. Det ble lisensiert og patentbeskyttet et eget produkt som fikk navnet GreenPower-Norway.

Rauma Energi Kraft AS har vært et godt drevet selskap som de aller fleste år har hatt et svært godt resultat som igjen har kommet konsernet til gode.

 

RAUMA ENERGI BREDBÅND AS

EniTel ASA var et telenettselskap som ble opprettet og eid av noen av de store energiverkene i Norge. I begynnelsen av 1998 gikk de ut og inviterte 30 nye verk til å være med, et av disse var Rauma Energi. Forretningsideen med selskapet var å utnytte de fortrinn norsk kraftforsyning har med hensyn til å etablere et moderne landsdekkende telenett basert på fiberoptikk og radiolinjesystem. Fiberkabel ble etablert på bestående høyspentlinjer. De spant fiberkabel på høyspentlinjene inn til Rauma kommune og de inviterte Rauma Energi til å legge fiberkabel i sitt område, som EniTel skulle bekoste, men som i ettertid skulle bli det lokale energiverk sin eiendom.

Styret for Rauma Energi fikk så mye informasjon om de videre planene som EniTel hadde. Etter mange overveielser ble det i februar 1998 gjort vedtak om å kjøpe 1000 aksjer til en pris av NOK 1 250,- pr aksje. Utover i 1999  ble det lagt en hel del fiberkabel i RE`s område.

Utbyggingen ble foretatt  i regi av Rauma Energi, men Enitel dekket kostnaden med utbyggingen mot leieavtale i 20 år med opsjon på ytterligere 20 år. Som kompensasjon for drift og vedlikehold betalte de Rauma Energi et årlig vederlag   på 4% av kontraktsummen for det enkelte anlegg. Total utbyggingskostnad var på vel 2 mill. kr. Det gikk svært fort med utbyggingen av fiber til bedriftene på Øran og i Strandgata. Grunnen til at dette lot seg gjennomføre til akseptabel tid og kostnad, var at det var  lagt trekkerør sammen med høyspentkabel i sentrumsområdet på 90-tallet.

Men EniTel gikk konkurs i september 2001 og BaneTele overtok etter Enitel-konkursen. De hadde en annen strategi enn Enitel: De ville disponere ”landsnettet”, mens  de lokale samarbeidende bredbåndselskap  skulle  bygge ut, eie og drive nett i nærmiljøet.
Etter konkursen i Enitel ble det stor aktivitet  blant everkene i området for å posisjonere seg i bredbåndmarkedet. Tussa og Tafjord dannet egne bredbåndselskap. Samtidig så man for seg at Åndalsnes hadde en stor fordel da det var eneste stedet mellom Bergen og Trondheim der fiber langs jernbane og ”Enitelnettet møttes.

Man så for seg at det var vanskelig å få det til å gå sammen økonomisk med utbygging i en kommune som Rauma med spredt bebyggelse og vanskelig topografi. Man så heller ikke for seg at andre selskap ville foreta en helhetlig utbygging i Rauma i konkurranse med telenor sitt nett. Skulle det være grunnlag for å etablere et eget bredbåndselskap, måtte Rauma kommune komme inn som en tung interessent. Det ble i lang tid jobbet med å få til en avtale med Rauma kommune I februar 2003 ble det underskrevet en avtale med Rauma kommune om å utarbeide en forprosjektrapport for bredbandsatsing i regi av Rauma Energi.

Tussa var i front under fiberutbygginga i regi av Enitel, de gikk videre i satsinga på bredband da det stoppet opp med investeringene i regi av Bane Tele. De hadde laget et forprosjekt og en forretningsplan. Rauma Energi engasjerte Tussa til å lage et forprosjekt for Rauma Energi sitt område med utgangspunkt i den planen som var laget for Tussa.

Forprosjektet tok utgangspunkt i en videreføring  av fibernettet til til Rauma Rådhus kombinert med radiobaser på rådhuset, RE og Torvikveten. Dette ville i praksis  gi dekning til alle som har fri sikt til Torvikveten, og ville dekke 162 av 175 potensielle bedriftskunder.
Styret hadde saka opp i styremøte 24. april 2003 og gjorde vedtak om at forprosjektet skulle legges til grunn for videre satsing på bredband i regi av Rauma Energi. Det ble bevilget 1,2 mill.kr. på budsjettet for 2003 til videre arbeid med bredbåndsatsinga.

23.06.2003 ble så Rauma Bredband AS opprettet.
Etter den offisielle lanseringen av bredbåndtjenester i februar 04, ble det bygd ut stamfiber, ADSL og radio spredt utover hele Rauma. Høsten 2004 ble det lagt fiber langs høyspentlinjen fra Åndalsnes til Isfjorden.

Til tross for hard konkurranse fra de landsomfattende bredbåndleverandørene, har RB økt sitt kundevolum. Den største kunden er Rauma kommune. Avtalen med kommunen innebærer en oppbygging av et omfattende nettverk som knytter sammen de eksterne avdelingene i kommunen inn mot rådhuset på Åndalsnes. Denne avtalen med kommunen har ført til at bedrifter og private i bygdene over det meste av kommunen har fått tilgang på internett. Dette er i tråd med det overordnede mål som er å gi innbyggerne i Rauma et moderne  og raskt nettverk mot omverdenen.

 

ØKONOMI

Den økonomiske situasjonen for kraftverket har hatt en eventyrlig utvikling. Det er interessant å lese om hvor vanskelig økonomien var i det første 10-året av energiverkets historie. Da budsjettet ble satt opp for året 1925, ble det budsjettert med et underskudd på 60.000 kr. som de foreslo  å dekke over kommunekassen. Tre  år tidligere hadde en av verkets montører søkt om å få godtgjørelse for sykkelslit, men styret fant ikke å kunne innvilge søknaden.

Når man leser årsmeldingene for de siste årene, er det vanskelig å forstå at man er i den samme verden.  For Rauma kommune har Rauma Energi utviklet seg til  et stort aktivum. Det er derfor ingen som lenger tar fram igjen tanken om å selge energiverket. I tiden etter at selskapet ble gjort om til AS, har det blitt utbetalt 53 mill. kr. i utbytte til eier, som er Rauma kommune. I tilegg til det har det blitt betalt  i overkant av 20 mill. kr. i renter på et ansvarlig lån som i virkeligheten er kapital som verket har tjent på sin egen drift.

Sum eiendeler har  i tiden som AS steget fra ca. 112 mill.kr. til 269,5 mill.kr. Det er heller ikke lite som er ytt til felleskapet i form av skatt. I skatt  på ordinært resultat er det betalt ca 80 mill. kr. i åra fra 1994 og til og med 2007.

Selskapet har en god og sunn økonomi med en egenkaptalprosen på nesten 50 , som er omtrent gjennomsnittet for kraftbransjen. Egenkaptalen var i år 2000 på over 60%.

Selv om kraftomsettingen kan gi et visst overskot, så er økonomien i selskapet  først og fremst tufta på produksjonen av kraft. Først på 90-tallet måtte man produsere kraft om sommeren til ”gibort-pris”. Det var den lave prisen på sommerkraft som i sin tid førte til utsettelse av utvidelsen av Berild  kraftverk. Det var kraftverk som stoppet hele produksjonen om sommeren på grunn av at prisen var så lav. Det har forandret seg totalt slik at det i dag  ikke er så stor forskjell på prisen om sommeren og vinteren. Dette henger sammen med utviding av markedet, der vi etter hvert må tilpasse oss europeiske priser.

Rauma Energis kraftproduksjon har også blitt utvidet mye siden 1994. Det året ble det produsert 69,3 GWh.
I 2007 ble produksjonen på hele 131,6 GWh, det var ny rekord.