Verma Kraftverk

Konsesjon for bygging av nytt Verma kraftverk ble gitt av Kongen i statsråd den 24.januar 2014. Nye Verma kraftverk ble satt i drift i mai 2019 og utnytter fallet i Vermåa. Vannvei til kraftverket fra inntak består av: Boret vertikal sjakt med diameter 2 meter og lengde 256 meter, trykktunnel på 22,3 m2 lengde 712 meter. I enden av trykktunnel er det støpt en betongpropp. Fra betongpropp er det rørtunnel på 25 m2 med lengde 237 meter. I rørtunnel er det montert duktile støpejernrør med diameter 1,5 meter. Fra portal ved bru er det tunnel på 32 m2 med lengde 212 meter inn til kraftstasjonen.

I kraftstasjonen er det montert en 6 stråler vertikal Pelton turbin med turtall 600 o/min, nominell effekt på 23 MW ved nominell fallhøyde på 420,5 meter. Fra kraftstasjonen er det avløpstunnel på 15 m2 og lengde 453 meter ut til Rauma elv.

Hovedtall

Beliggenhet: 36 km fra Åndalsnes, mot Dombås
Brutto fall: 424,4 meter
Satt i drift: 2019
Installasjon: 23 MW
Turbintype: Vertikal Pelton med 6 stråler
Produksjon: Ca 105 GWh
Samlet utbyggingskostnad:
Ca 400 MNOK

 

 

 

 

Reguleringsanleggene

Vermevatn:
Første reguleringskonsesjon ble gitt for Vermevatn, 26.01.1923 med en reguleringshøyde på 3,7 meter.
Konsesjon for ytterligere regulering av Vermevatn ble gitt 21.juni 1956. Reguleringshøyden ble nå øket til 5.5 meter. Denne konsesjonen gir et magasin mellom LRV/HRV på 29,3 mill.m3.
Vermevatn har et nedbørsfelt på 15,6 km2 og midlere årstilsig på 25 mill.m3. Konsesjon fra 1956 var gitt på 50 år, 13.juni 2006 fikk Rauma Energi forlengelse av konsesjonen på ubegrenset tid.


Langvatn:

Langvatn hadde opprinnelig bare avløp vestover til Langfjellelva, men ble ved bygging av dammene og kanalisering i 1964 overført til Verma, men med overløp til Langfjellelva. Ca. halvparten av magasinet ligger i Norddal kommune.
Konsesjon for Langvatn ble gitt 7.september 1962 med reguleringshøyde 1,8 meter. Ved bygging av anlegget ble Langvatnet bare 1 meter oppdemmet, 0,8 meter av den tillatte reguleringshøyden er derfor ikke benyttet. Tapping til Verma skal ikke overstige 1,2 m3/sek. Magasinet er på 0,4 mill.m3
Langvatn har et nedbørsfelt på 17,6 km2 og midlere årstilsig på 29,6 mill.m3. I 2006 fikk Rauma Energi forlengelse av konsesjonen på ubegrenset tid.


Midtboten:

For å overføre 1 m3/sek fra Midtboten, er det sprengt kanal fra Altertjern mot Verma og opparbeidet en renne som begrenser vannføringen til max 1 m3/s. Nedbørsfeltet for Midtbotn er på 19 km2 og midlere årstilsig på 21,5 mill. m3


Inntak:

Nytt inntak er bygget i 2018 og 2019. Den nye dammen er bygget utenpå den gamle Inntaksdammen er utført som betong gravitasjonsdam med fyllingsdammer på sidene. Største høyde på dammen er 17 meter og magasinvolum på 0,2 mill. m3. For å føre vannet til kraftverket er det bygget lukehus med varegrind og inntaksluke. Det er pålagt slipp av minstevann ut i Vermåa fra 15.mai til 1.september, i denne perioden skal det slippes 1,2 m3 fra kl 08:00 til 20:00, resten av døgnet skal det slippes 0,2 m3. Nedbørsfeltet for inntaket er på 65 km2 og midlere årstilsig på 89,3 mill.m3.


Lesja Bulldozerlag har tatt dette bildet fra anleggsdriften og bilde på første side. Andre bilder er tatt av Rauma Energi AS.


Kraftproduksjon på Verma, historikk:

Stortingets vedtak om bygging av Raumabanen, varslet om en ny tidsalder for Romsdalen. Raumabanen ble påbegynt 12. januar i 1912, og den sto ferdig den 30. november i 1924. Byggingen av jernbane og dertil økt aktivitet i indre Romsdal, medførte et økt behov for elektrisitet.

Stavem kraftstasjon satt i drift i 1917 (bildet under). Grunnet for lite vann i Stavemsfossen ble det i 1919 vedtatt å regulere Vermevatnet. Dette bidro til full utnyttelse av det installerte aggregat på 250 hk. Det ble senere installert aggregat på 300hk, men produksjonen økte bare marginalt. Kraftstasjon i Verma ble derfor foreslått, og i 1926 forelå det fullt utarbeidde planer for bygging av et nytt kraftverk i Verma.

Flere alternativ ble utredet og vurdert for kraftverk i Vermafossen sto klar til produksjon i 1935. Fallhøyden var 54 meter, med en produksjon på ca. 480 kW. Grunnet issørpe om vinteren og derav følgende driftstans ble ikke gamle Verma kraftstasjon noen suksess. Og det gikk ikke mange år før planer om et nytt verk forelå.
Den 22.november 1945 forelå de fullstendige planene. Planene innebar utbygging av en fallhøyde på 420 m, og med et inntaksmagasin på ca. 40.000 m3. Rørledningen ble dimensjonert for et anlegg av ca. 7000 kW, mens kraftstasjonen ble prosjektert for et aggregat med mulighet for ytterligere utvidelse.
Verma kraftstasjon ble satt i drift 14. november 1949, og samme år ble det vedtatt å utvide anlegget med et andre aggregat. Dette aggregatet sto ferdig installert i 1953. Stavem kraftstasjon ble avviklet da Verma kraftstasjon ble satt i drift, mens gamle Verma kraftstasjon sto som reserve inntil 1957.

Produksjon i 1949 var på ca 7 GWh, økende til ca. 24 GWh i 1953. Etter dette har produksjonen økt jevnt og trutt og i 2005 var det produksjonsrekord på nesten 80 GWh. I 2004 ble det gitt ervervskonsesjon på ubegrenset tid.

Verma kraftstasjon fra 1948 ble nedlagt i mai 2019 og erstattet med dagens Nye Verma kraftverk.

Her noen bilder fra byggeprosessen: